«Fra himmel til helvete»
Overskriften lyste mot meg fra et blad i postkassen. Det var ikke adressert til meg, men skulle til en nabo. Men overskriften hadde ikke noe å gjøre med verken meg eller naboen, den handlet om en travhest. «Onsdag strålte han på Bjerke, men søn- dag var hestens navn borte fra listene da sporene ble trukket til Oslo Grand Prix. 9-åringen slo opp sin gamle skade og trolig er karrieren over», stod det å lese

Det var dette som ble beskrevet som å gå fra himmel til helvete.
Bibelen sier mye om himmelen, eller Guds rike, stedet der Guds gode vilje rår.
«Guds rike er kommet nær», sa Jesus, og med det fortalte han at Gud al- lerede her i tiden virker med sin gode vilje. Men Jesus advarte også mot å leve livet borte fra Gud, og gjorde det klart at det kommer en dag da Gud skal holde dom over verden. Da hver den som vil leve uten Gud, må gjøre det. Som et bilde på dette, bruker Bibelen dødsdalen «Gehenna», utenfor Jerusalem, Ikke som et sted som Gud ønsker å sende oss til, men fri oss fra. Derfor sier Jesus at «menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem»
Jeg har god erfaring med å lete. For det meste er det helt dagligdagse ting, men noen ganger har jeg måttet lete etter barna mine. Da kommer fortvilelsen fort, og jeg er villig til å gjøre nærmest hva som helst for å finne dem. Slik tror jeg også Gud har det, han som gjennom Jesus var villig til å dø i vårt sted for at «hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».
Noen kjenner på følelsen av å gå fra himmel til helvete, men heldigvis går det også en annen vei, fra fortapelse til frelse. Mange skal på reise i sommer og har reisemålet klart. Men det er jo egentlig bare et delmål, for vi vil jo hjem igjen. Bibelen forteller at også livet har et reisemål. Det ender også der det starter.
Fra krybben til korset gikk veien for deg Slik åpnet du porten til himlen for meg. Velsign oss, vær nær oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen for deg
(fra salmen; «En krybbe var vuggen» av Eyvind Skeie) God sommer og velkommen hjem! Arne